Det var en gang for lenge siden, ja faktisk godt over 100 år siden, at Mekkel Rustberggard kom hjem fra Christiania til Gol med planer om å bygge sin egen skifabrikk. Det gikk så fort og så bra at det ikke lenge etterpå ble vunnet flere priser for skiene både her til lands og utenlands. Ja, til og med bakkerekord i skihopp ble satt med skiene fra fabrikken til Mekkel.

Etter langt om lenge og mange, mange skipar senere var det sønnen til Mekkel, Per Herbrand Rustberggard, som sammen med sin kone Oline tok over fabrikken til sin far. De fortsatte produksjonen i flere år, men da det etter andre verdenskrig var stor mangel på råvarer for skiproduksjon måtte det forandringer til:

“Hva gjør vi nå?” sa Per Herbrand til Oline.

“Vi bygger herberge,” sa Oline.

Som sagt, så gjort og skifabrikken ble bygget om til ungdomsherberge. Seks sovesaler og rom med til sammen 40 senger og en peisestue ble bygget. I bolighuset til Per Herbrand og Oline bygget de hjemmebakeri og kafé, som Oline driftet sammen med herberget.

Tiden gikk og turistene ble flere og flere, sengene ble for få og ideene større.

“Hva gjør vi nå?” sa Per til Oline.

“Vi bygger hotell,” sa Oline.

“Hva var det du sa at du sa, sa du?” sa alle andre.

“Vi bygger hotell. Turisthotell på Gol,” sa Oline.

Per Herbrand og Oline lette og lette, og etter hvert dukket det flere gode hjelpere opp. Distriktenes Utbyggingsfond, Gol Kommune, Industribanken, Buskerud Fylkeskommune og Erling Lorentzen var ikke som alle andre, og de likte ideen til Per Herbrand og Oline.

I tre hele år var det hamring og skrangling, klinking og knaking, og i 1964 sto den første versjonen av Pers Hotell ferdig. De som tidligere hadde sagt “Hva var det du sa at du sa, sa du?” fikk plutselig noen nøtter å tygge på, mens Per Herbrand, Oline og de gode hjelperne kunne smile fra øre til øre.

“Pers er et uvanlig hotell det blir snakket mye om,” sa mange.

“Dette er et av de mest særprega hotellene i Norge,” sa andre.

“Pers kan tjene som et mønster for andre,” sa flere.

“Et vellykket hotell med all komfort, men allikevel i takt med god, norsk byggetradisjon,” sa noen.

Slik gikk tiden, og mellom bakker og berg i lille Gol fortsatte Per Herbrand og Oline driften av sin nye storsatsning til stor glede for både små og store, før sønnen Mekkel og kona Kari etter noen år tok del i vertskapsrollen. Som Per i dag var også Mekkel og Kari glad i å vise seg blant gjester, og de var ofte å se under middagsserveringene mens de fortalte historier til reiseglade turister. Mekkel og Kari ønsket også bygdefolk velkommen til bords, noe som var ganske uvanlig for så lenge siden. Etter hvert som tiden gikk fant enda flere ideer veien til familien Rustberggard med Kari, Mekkel og hans brødre Arve og Thorbjørn i i spissen.

“Hva gjør vi nå?” sa Kari.

“Vi bygger badebasseng,” sa Mekkel.

“Hva gjør vi så?” sa Kari.

“Vi bygger konferansesenter,” sa Arve og Thorbjørn.

“Og så da?” spurte Kari.

“Vi bygger bowling,” sa de tre brødrene.

“Er det bra nå da?” spurte Kari.

“Nei,” svarte brødrene i kor.

Slik holdt de på, Kari, Mekkel og de to brødrene, og sammen bygget de skiheis, flere barer og større restaurant. En skulle nesten tro at det var bra for en stund, men ikke lenge etter ble badebasseng til Tropicana, konferansesenter til større konferansesenter, mange rom til enda flere rom og bar til diskotek. Relaxavdelingen Romana og Oline SPA ble også til.

Etter så mange år med ideer og prosjekter var det etter hvert klart for Per, sønnen til Mekkel og oldebarnet til gamle-Mekkel, å ta over vertskapsrollen og driften. Han måtte nok la seg be både en og to ganger, men som Rustberggard kunne han ikke si nei selv om han manglet både prinsesse og halve kongeriket. Prinsessen lot nok vente på seg, men i god, gammel Rustberggard-stil lot ikke Per la tiden stå stille av den grunn. Med stadig flere nye ideer, faste gjester, feriegjester fra både innenlands og utenlands, partnere og gode hjelpere, har han fortsatt å utvikle Pers Hotell og Gol til det vi kjenner det som i dag. Og da Jeanette plutselig dukket for noen år siden var det ikke tvil. Han fikk til slutt prinsessen sin.

Siden har Per og Jeanette holdt sitt eget bryllup, fortsatt med sine ideer og lever lykkelig blant sine gjester og ansatte. Sammen holder de lystige lag, ønsker alle velkommen og har skapt sitt eget, lille kongerike på Gol.

Snipp, snapp, snute, trodde du kanskje? Nei, historien om Per, Jeanette, gjester og ansatte på Pers Hotell vil fortsette i lang, lang tid. Du kan jo gjette hva sønnen til Per heter, og hva han har planer om? Mon tro hva som skjer de neste 100 år?